Det viktigste er ikke å vinne, men å slå svenskene



av Kari Helene Partapuoli (representant for ‘Kæmpetorskens’ hjemland)

“Det er deilig å være norsk i Danmark”, sier mange nordmenn. Setningen er hentet fra en reklamefilm for feriereiser i Danmark, og har blitt en landeplage i Norge. I følge reklamen er det så deilig å være norsk i Danmark at til og med svenskene lærer seg norsk før de tar turen over sundet. Reklamen har rett i at det er deilig å være norsk i Danmark. Her koster ølet ca. 35 Dkr mot nærmere 50 Dkr i Norge, og maten er både god og billig i forhold til Norge. Slike ting gjør det deilig å være norsk hvor som helst. Men på et punkt tar reklamen feil. Det hjelper ikke for svensker å lære seg norsk før de reiser til Danmark. Dansker hører nemlig ikke forskjell på norsk og svensk.

Som nordmann i Danmark opplever jeg daglig å bli tatt for å være svensk, uten at det får andre følger enn at jeg blir irritert et kort øyeblikk. Verre var det da Berlingske Tidende kunne melde om en stjålen slamsuger som var kommet på avveie i København. Slamsugeren ble observert i full fart nedover Strøget. En syklist hadde sågar blitt hektet fast i slangen. Berlingske opplyste at politiet mistenkte en nordmann eller en svenske for å stå bak den hasardiøse kjøreturen. De danske vitnene kunne ikke høre om det var en svenske eller en nordmann som hadde stjålet slamsugeren. Danskenes manglende evne til å høre forskjell på svensk og norsk kan altså påvirke sikkerheten i Københavns gater. Språkforvirringen kan følgelig være et godt tips til for eksempel norske bankranere. Hvis norske ranere roper “penga eller livet”, vil det danske skrankepersonalet senere bevitne at en svenske kom unna med førtio millioner danske kroner (OBS. I Norge heter det førti eller førr kroner, ikke førtio).

I Norge er dansker kjent for å ha god humor. Men noen ganger kan det være vanskelig å forstå poenget i danske vitser. En av mine norske bekjente fortalte meg om hvordan en danske hadde spurt ham om han visste hva Limfjorden ble kalt i Norge. Det visste min norske venn ikke. Mens dansken skoggerlo av sin egen vittighet, forklarte han den uvitende nordmannen at i Norge kalte man Limfjorden for “Klisterkanalen”. Nordmannen sto litt forfjamset tilbake og undret seg over poenget, og over hvorfor dansken tydeligvis synes det var morsomt. Lim heter nemlig lim på norsk, mens svenskene kaller det klister. I Norge er klister en type skismøring som brukes når det er plussgrader i været - altså når den norske vinteren byr på danske vinterforhold.

Men noen danske vitser om nordmenn forstår nordmenn. Jeg lo godt første gangen en danske fortalte meg at man i Norge, angivelig, kaller “Haisommer” for “Kæmpetorsken”. At en norsk skyskraper kalles “hytte-på-hytte-på-hytte”, synes jeg også var morsomt. Til og med den påståtte norske omtalen av Tarzan som “Trætops Torleif”, fikk frem et smil.  Disse vitsene er nesten smigrende fordi de bygger på en viss kunnskap om Norge. De ligner på vitser vi forteller om oss selv hvor vi ofte spøker med nasjonalsymboler som hytte og fisk.

For å forstå bakgrunnen for nordmenns irritasjon over å bli tatt for svensker, er det viktig å kjenne et populært norsk ordtak: “Det viktigste er ikke å vinne, men å slå svenskene”. Unionstiden med Sverige er selvfølgelig en av grunnene til at Norge har et horn i siden til Sverige. Men nyere historie er enda viktigere. I mange år virket det håpløst å slå svenskene. Sverige hadde ABBA, Volvo, Ericsson og gode sportsutøvere. Når nordmenn ferierte i det store utland hørte vi titt at Oslo var en by i Sverige. De siste 30 årene har det gått bra for Norge. Oljeeventyret og sportslige prestasjoner har gitt Norge etterlengtet selvtillit. Men det er fortsatt viktig å være bedre enn “Söta Bror”. Nordmenns mindreverdighetskompleks overfor Sverige var kanskje en av grunnene til at telefusjonen mellom Telia og Telenor aldri ble noe av; man lar seg bare ikke slå av svensker! 

For en stolt nordmann som tviholder på nordmenns særegenhet er det derfor problematisk å bli forvekslet med en svenske. Vi blir sure når en danske sier “tack så mycket” istedenfor tusen takk, eller titulerer norske piker “tjeier” istedenfor “jenter” eller “piker”. Vi vil at danskene skal høre at vi er norske. Denne artikkelen kan ses som en del av en privat aksjon for å øke danskers bevissthet om den viktige forskjellen mellom Norsk og Svensk. Neste gang man, som danske, lurer på om man snakker med en svenske eller en nordmann, kan det være lurt å vente litt før man gjetter svenske. Belønningen for å gjette riktig nasjonalitet på en nordmann i Danmark, er et stort norsk smil og kanskje til og med (hvis man spiller sine kort riktig) en invitasjon hjem til hyttehygge og snøhvite norske fjell. Det er nemlig ingenting som føles så godt som å vite at man har slått svenskene, selv når det kun dreier seg om at en annen skandinav gjenkjenner det norske språket.